Slik bygger Investinor mangfold og vekst i norsk venture

Tilgang på risikovillig kapital er avgjørende for å bygge morgendagens næringsliv. Men lovende selskaper får ikke finansiering fordi risikoen er høy og informasjonsasymmetrien stor – særlig i tidlig fase.

Investinor ble etablert for å bøte på nettopp dette: Selskapet skal bidra til å bedre markedet for tidligfasekapital. Det skal sørge for at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter faktisk realiseres.

Investinor gir nye forvaltere kapital og legitimitet

Gjennom sitt fondsmandat har Investinor investert i 32 ulike venturefond som investerer primært i norske startups og teknologiselskaper.

Mange av fondene i porteføljen er etablert av forvaltere som aldri tidligere har hatt sitt eget fond, eller som leder team med helt nye investeringsstrategier.

Dette har skapt bredde og fornyelse i det norske fondsmiljøet, ifølge en ny rapport.

– Vi har vært opptatt av å gi nye forvaltere sjansen. Det handler om å bygge et miljø der ulike ideer og team kan vokse frem, sier Johan Bøe Bjørkevoll, investeringsdirektør i Investinor.

Fondene investerer i alt fra helse og teknologi til havrom og klima, fra såkornfasen til venture.

Gjennom disse fondene eier Investinor en bit av 573 oppstarts- og vekstselskaper.

Fondene dekker hele landet og alle sektorer

Investinor bruker fondsinvesteringer primært i de tidligste fasene, der risikoen og antallet selskaper er størst. Direkteinvesteringer skjer i mer modne selskaper, hvor kapitalbehovet er høyere.

Ingen andre norske aktører kombinerer fond og direkteinvesteringer på denne måten. Kombinasjonen reduserer risiko og gjør kapital tilgjengelig for flere oppstartsselskaper. Det legger grunnlaget for et bredere spekter av selskaper som private forvaltere senere kan bygge videre på.

Siden oppstarten i 2020 har Investinors fondsinvesteringer på 1050 millioner kroner gitt en årlig avkastning (IRR) på nesten 10 prosent. Investinor reinvesterer gevinster og såkalte tilbakebetalinger, noe som styrker fondsmuskelen over tid. Allerede er realiseringene kommet opp i nesten 90 millioner kroner.

Fondsinvesteringene ledes av investeringsdirektørene Johan Bøe Bjørkevoll og Ola Smeby. Deres oppgave er å identifisere forvaltere med potensial og gi dem kapital, kompetanse og legitimitet.

Statlig kapital utløser private investeringer

Mange av fondene i porteføljen er startet av forvaltere som aldri før har hatt sitt eget fond – noe som bidrar til fornyelse og mangfold i det norske kapitalmarkedet.

– Investinor var avgjørende for at vi klarte å nå tilstrekkelig størrelse på vårt andre fond, som ble lukket midt under koronapandemien. Å ha Investinor med på laget — med deres store nettverk, unike oversikt over det norske VC-markedet og svært grundige «due diligence»-prosess – gjorde det lettere å utløse privat kapital, sier Hilde Støle Pettersen i fondet Momentum i Bergen (lenke).

Teodor Bjerrang i SNÖ Ventures (lenke), en av Investinors største fondsinvesteringer, legger til:

– Å ha den norske staten som stor investor har gitt oss et solid kvalitetsstempel i både det norske og internasjonale økosystemet vi opererer, sier han.

Dette illustrerer hvordan kapital fra Investinor bidrar til profesjonalisering og utvikling i det norske fondsmiljøet. Menon Economics vurderer Investinor som «sentral i utviklingen av markedet for tidligfaseinvesteringer siden etableringen» i 2009.

– Dette er et godt eksempel på hvordan Investinor bidrar til å bedre kapitaltilgangen i Norge gjennom å satse på nye private forvaltere over hele landet. Det utløser privat kapital og bygger kompetanse om investeringer i tidligfase, sier Bjørkevoll.

Norge henger etter Norden på tidligfaseinvesteringer

Norge har kommet langt, men gapet til naboland som Sverige og Finland er fortsatt stort både med tanke på kapital, modenhet og antall fond. Det er krevende for norske forvaltere både å reise store fond og hente kapital til sitt neste fond. Den internasjonale konkurransen er skjerpet.

Bjørkevoll er derfor tydelig på at statens rolle som ankerinvestor fortsatt spiller en viktig rolle:

– Vi må være til stede og ta risiko – også når markedet butter. Det er slik vi bygger et robust og mangfoldig økosystem for fremtiden, sier Bjørkevoll.

Samtidig påpeker han at statlige investeringer i tidligfasefond er langt lavere i Norge enn hos våre nordiske naboer. Danmark kommitterer over 18 ganger så mye som Norge, mens Sverige bruker vel 9 ganger mer, ifølge en kartlegging utført av Menon Economics for Norsk venturekapitalforening (NVCA).

– At Norge investerer så lite sammenlignet med naboland, er et paradoks, sier Bjørkevoll.