Norske trepellets kan danke ut skitten kull i Europa
Flere av selskapene i Investinors portefølje vil kutte egne klimautslipp. Arbaflame har utviklet en løsning for å kutte andre selskapers utslipp – og det til gagns.
Helt tilbake i 2009 begynte Arbaflame å utvikle et grønt alternativ til kull. De store kullkraftverkene gir verden energi, men også enorme CO2 -utslipp. Det ville oslofirmaet gjøre noe med.
– Målet var å utvikle en produksjonsprosess for å produsere biobrensel som kan erstatte kull. Det måtte ha egenskaper som minner om kull slik at kraftverkene kan bytte fra fossilt til grønt uten ombygninger, sier administrerende direktør Bjørn Halvard Knappskog.
Løsningen fant de i skogen.
Utenfor Kongsvinger produserer Arbaflame grønne pellets til skitne kullkraftverk – basert på trevirke fra norske skoger.
Fabrikken skal produsere 70.000 tonn i året. Om ti år er målet mer enn to millioner tonn fordelt på 10-15 lignende fabrikker over hele kloden.
ArbaCore, som pelletsene kalles, kan redusere CO2 -utslippene fra eksisterende kullkraft med over 90 prosent. Kull er ifølge IEA den største forurensningskilden på verdensbasis, med over 40 prosent av samlede CO2 -utslipp.
Stabil energikilde
Siden sol og vind allerede er i ferd med å fortrenge kull i Europa, brukes kullkraftverkene som backup når vinden løyer og solen forsvinner.
– Det trengs en stabil kilde som kan dekke kraftbehovet uavhengig av sol og vind. Når man ikke ønsker å bruke kull lenger, oppstår et behov for alternative brensler for å møte den fleksible kapasiteten. Dermed kan vårt bidrag bli viktig del av energimiksen, forklarer Knappskog.
Basert på selskapets planer kan løsningen gi globale utslippkutt på mer enn 3.5 millioner tonn i året, tilsvarende om lag 8 % av Norges totale CO2 -utslipp hvert år.
– Det er store tall. Vi kan ikke være den ene løsningen for å løse CO2 -utslippene, men kull er den største enkeltkilden. Det gjør at grønne kullerstatningsprodukter kan ha stor effekt, sier Knappskog.
I tillegg til ArbaCore-pellets som erstatter kull, produserer den nye fabrikken høyverdig grønne kjemikalier som furfural, metanol og biogass.
– Vi ser et enormt potensiale i videreutvikling av kjemikaliene vi ekstraherer. Det er en unik mulighet til å øke verdien av råstoffet og derav verdiskapningen på fremtidige fabrikker.
Lang reise
Veien har vært lang for Arbaflame, både teknisk og finansielt. Å utvikle ny industri kan ta årtier. Feiltoleransen er lav, særlig i energibransjen. Det fører til omstendelige prosesser.
– Men det har også tatt tid å skape forståelse blant investorer og markedsaktører. Før så man bare på kostnaden. Men nå ønsker investorer, industrien og folk flest grønne alternativer. I tillegg har både kvoteprisen og kullprisen steget kraftig. Vår grønne kullerstatning koster nå mindre enn det fossile alternativet. Vi opplever medvind fra alle kanter, sier Knappskog.
Også for familien Knappskog, som er majoritetseier i Arbaflame, har det vært en reise. Selskapet ble etablert som et oljehandelsselskap under navnet Norwegian Oil Trading på 1980-tallet. Utover 2000-tallet ble forretningene dreid i grønn retning. Investeringen i Arbaflame i 2008 og oppkjøpet av Statoil Trepellets året etter ble startskudd for satsningen på fornybar energi og produksjon av biomasse.
– Allerede da hadde vi et sterk tro på et grønt kullerstatningsprodukt. Og man må ha sterk tro hvis man skal få det pågangsmotet som trengs, for dette har faktisk tatt ti år. Men det er fantastisk gøy å kunne jobbe med noe man tror på. Å ha det gøy er en viktig verdi for selskapet vårt – ikke minst når det går hånd i hånd med å skape store verdier, sier Knappskog.
–Sirkulærøkonomi i praksis
Investeringsdirektør Stig Andersen i Investinor applauderer planene:
– I Investinor bygger vi morgendagens næringsliv ved å støtte gründere med internasjonale vekstambisjoner. Bjørn Halvard og teamet i Arbaflame er et utmerket eksempel på dette. Med basis i noe så rotekte som avfall fra norsk trevirke bidrar de til å løse et av de største problemene i vår tid. Dette er sirkulærøkonomi i praksis og et ypperlig eksempel på hvordan langsiktige og bærekraftige investeringer er nøkkelen til fremtidig vekst og utvikling i Norge, sier Andersen.