Europa investerer massivt – ber Norge ta sats nå

Den såkalte såkornordningen viser hvor sterkt offentlig og privat kapital kan virke sammen, mener investeringsdirektør Christian Wolff-Skjelbred i Investinor:

Som ansvarlig forvalter har han kanalisert midler til 14 såkornfond, der private investorer har matchet investeringen krone for krone. Midlene er deretter investert i totalt 222 oppstartsbedrifter, som har hentet enda mer kapital fra private investorer i senere finansieringsrunder.

En fersk rapport viser at ordningen har hatt stor effekt: Totalt 24,3 milliarder kroner er tilført porteføljeselskapene – en multiplikator på 11,8 ganger Investinors opprinnelige investering (brutto).

–Dette er et resultat vi er stolte av, og som viser hvor viktig slike ordninger er for å bygge morgendagens næringsliv, sier Wolff-Skjelbred, som har vært ansvarlig for ordningen siden oppstarten.

Investert i suksesselskaper

Blant selskapene finner vi biotek-selskapene Nykode Therapeutics og BerGenBio, som begge ble notert på Oslo Børs med betydelig verdi. Xeneta (fraktdata), Superside (designplattform) og Aquabyte (KI for fiskehelse) er andre selskaper fra såkornordningen med milliardomsetning og globale ambisjoner. Matvareleverandøren Oda, tidligere Kolonial.no, springer også ut av ordningen.

Ved siste telling hadde porteføljeselskapene over 3200 ansatte spredt over hele landet. De ti største bedriftene var verdsatt til 16,6 milliarder kroner, og hadde til dels betydelig internasjonal aktivitet, ifølge evalueringen av ordningen.

– Dette viser at flere norske selskaper har potensial til å bli løftet til internasjonalt nivå, men da må vi sikre bedre tilgang på risikokapital i tidlig fase. Det er avgjørende for å beholde og utvikle neste generasjons vekstbedrifter i Norge, sier Wolff-Skjelbred.

Kan svekke tilgangen på kapital

Den såkalte såkornordningen ble forvaltet av Innovasjon Norge frem til 2020, men Investinor overtok forvaltningen i 2020.

Ordningen er nå i ferd med å avsluttes. Wolff-Skjelbred frykter at det kan svekke kapitaltilgangen for bedrifter med lang utviklingstid, høy teknologisk risiko og uferdige forretningsmodeller.

Det kan føre til at utviklingen stopper opp for lovende teknologiselskaper, eller de kan bli solgt tidlig til utenlandske eiere uten tilgang på kapital her hjemme. Investinor har tidligere anslått at Norge har et årlig kapitalgap på minst fem milliarder kroner for vekstselskaper i tidlig fase.

– Vi ser at flere lovende selskaper ikke kommer videre. Hvis vi skal beholde de beste ideene i Norge, bør vi handle nå, mener Wolff-Skjelbred.

Massiv satsning i Europa

For å tette kapitalgapet foreslår Wolff-Skjelbred å bruke fond-i-fond-strukturer som kan mobilisere mer privat kapital til innovative selskaper med lange og kapitalkrevende utviklingsløp. En løsning er å la private pensjonskasser investere i tidligfase gjennom Investinors fond-i-fond-mandat.

Mange land i Europa vurderer lignende løsninger etter fremleggelsen av den såkalte Draghi-rapporten høsten 2024. Den viste at kontinentet har lavere produktivitetsvekst enn USA og Kina, og etterlyste samordnet innsats fra både det offentlige og private pensjonskasser og andre store investorer.

Tyskland har lansert et fond på 10 milliarder euro som skal vokse til 100 milliarder innen 2030. Samtidig forenkles regelverk og det skapes bedre sammenheng mellom ulike virkemidler.

EU følger opp med et scale-up-fond på 70 milliarder euro for å støtte hele innovasjonskjeden – fra forskning til børsnotering. Målet er tydelig: europeiske selskaper skal kunne vokse uten å bli kjøpt opp av utenlandske investorer i tidlig fase.

– Andre land satser ikke bare betydelig mer penger, men har også lyktes med å etablere bedre sammenheng mellom sine ordninger. Vi risikerer faktisk at arvesølvet selges til utlandet fordi vi ikke har ordninger som er i nærheten av satsingen til EU, sier Wolff-Skjelbred.