Av Haakon H. Jensen, administrerende direktør, Investinor
I samfunnsdebatten og media hører vi mye om gründere i den såkalte såkorn- eller pre-såkornfasen som trenger kapital. I denne fasen tilfører Regjeringen kapital gjennom Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet. I den modne delen av økosystemet fungerer Oslo Børs godt som markedsplass. I denne fasen bidrar også buyout-fond gjennom investering i, og forvaltning av, modne selskaper.
For fasen før, den såkalte venturefasen, med selskaper i tidlig vekstfase, er situasjonen en annen. Antallet investorer som kan bidra med kompetanse er få, kapitalen begrenset, og oppmerksomheten liten.
Investinor ble etablert av staten i 2009 nettopp for å gå inn i selskaper i venturefasen. Kapitalbehovet i denne fasen ligger erfaringsmessig i størrelsesorden 25-100 millioner kroner – noen ganger enda mer. Investinor investerer der private, institusjonelle investorer i stor grad er fraværende, og bidrar dermed til å bygge en bro mellom fasene i kapitalmarkedet for lovende norske vekstselskaper.
Siden 2010 har en tredjedel av all investert venturekapital fra norske fond kommet fra Investinor (det skjer unoterte private investeringer i tillegg). Totalt har Investinor sikret investeringer på om lag syv milliarder i norske ventureselskaper.
Utfordringen med denne typen investeringer er risiko. Risikoen er høy, men det kan også den finansielle og samfunnsmessige gevinsten bli, gjennom etablering av nye arbeidsplasser, ny teknologi og bidrag gjennom økonomiske resultater. Men man må være utholdende. En ventureinvestering tar gjerne mer enn fem år før den viser seg lønnsom. Og man må være forberedt på at bare en andel av investeringene kommer dit.
I desember 2011 gjorde Investinor sin første investering i BerGenBio, som utvikler kreftmedisinen BGB 324. Totalt har Investinor investert over 80 millioner kroner i legemiddelselskapet, og hadde før børsnoteringen en eierandel på 19,6 prosent. BerGenBio jobber med hvordan kreftcellen unnslipper behandlingen, og forsøker å utvikle et produkt som blokkerer denne mekanismen. BGB 324 testes nå ut på pasienter med blodkreft og lungekreft.
Investeringen i BerGenBio er et godt eksempel på hvordan Investinor jobber. Vi går tidlig inn i lovende oppstarts- og vekstselskaper, tar en aktiv rolle, og bidrar med både kapital og ikke minst kompetanse og nettverk i oppbyggingen av selskapet.
Investinor går alltid sammen med andre investorer, og opptrer som en brobygger for privat kapital som ønsker å investere i venturemarkedet. Eksempelvis gikk Investinor i 2016 inn med litt over 300 millioner kroner i frisk kapital i ulike selskaper, noe som utløste over 1,1 milliard kroner i privat kapital.
Så langt har BerGenBio vært en suksess, noe børsnoteringen er et eksempel på. Vår erfaring er at selskaper som BerGenBio aldri hadde blitt det samme uten tilgangen til kompetent og kommersiell kapital i en kritisk fase for selskapet, som staten bidrar til gjennom Investinor.
Årsaken til at statlig kapital har en rolle, er at venturebransjen, og det private miljøet som skal fange opp nettopp investeringer som BerGenBio, har ligget nede siden finanskrisen. Mange venturemiljøer i Norge har blitt lagt ned eller har endret fokus, og risikofylte investeringer innen venture har ikke vært prioritert. Brobyggeren Investinor spiller derfor en viktig rolle i markedet slik det fungerer i dag.
Samtidig er det også viktig å berømme de private investorene som faktisk er aktive i venturemarkedet. Sarsia Seed har bygget sterk bransjekompetanse og vært avgjørende for å gjøre tidlige teknologiselskaper investerbare for senere investorer. Trond Mohn og hans investeringsselskap Meteva har vært en viktig aktør de siste årene. Ikke bare har Mohn investert store beløp i utvalgte ventureinvesteringer, men han har også bygget opp en liten og profesjonell organisasjon som vet å trekke på Mohns unike forretningserfaring.
Meteva var sammen med Sarsia Seed og Investinor de store aktørene som stilte opp med kapital til BerGenBio i de kritiske årene fra 2011.
Ikke alle gründere av selskaper i venturefasen har statlig kapital øverst på ønskelisten. Kanskje ville de foretrukket private eiere. Men når kompetent privat kapital ikke er tilgjengelig for mange av de mest lovende selskapene, er alle tjent med at andre dekker gapet og stimulerer den private kapitalen til å delta. Det gjør Investinor i dag. Investinors modell, og eksempelet med BerGenBio, viser at det ikke behøver å være enten eller. Faktisk kan det fungere ganske godt.
