Kassen var tom – ble solgt for milliardbeløp

«Dette har vært en fight som har vart i veldig mange år, og vi har hatt mange gode grunner til å gi opp underveis. Da er det desto morsommere å lykkes», sier konsernsjef Morten Jurs i SpinChip. 

I januar ble selskapet han leder solgt til det franske industrikonsernet bioMerieux for 1,6 milliarder kroner.  

Hvis SpinChip hadde vært notert på Oslo Børs, ville selskapet vært det nest største i helsesektoren.   

«Vi har en gründer med unik teknologiforståelse, og et team som samarbeider godt, ser mulighetene og snur seg rundt raskt. Nå har vi fått en svært grundig og kunnskapsrik eier som har ressursene til å løfte SpinChip videre til neste nivå. Men det er viktig å understreke at vi har langt igjen. Målet er å lansere vårt første produkt i Europa neste år, og i USA året etter», sier Jurs.  

Det har skjedd veldig mye siden gründer Stig Morten Borch startet et teknologiprosjekt på Sintef i Trondheim som SpinChip bygger på. 

Nespressomaskin for blodprøver 

SpinChip blir ofte beskrevet som en nespressomaskin for blodprøver. Selskapet har laget et instrument som kan gi svar på blodprøver nesten like raskt som man lager en kaffe. Når det står om liv og død, så kan det ha enorm verdi for den enkelte.  

Mye av den kommersielle verdien ligger i kapselen som puttes inn i maskinen. Den inneholder stoffer som kan påvise sykdommer når de blandes med pasientens blod. 

Lengst har SpinChip kommet i å måle om pasienten har et påbyggende hjerteinfarkt. Her har selskapet også oppnådd gode resultater i kliniske studier. Neste mål er å gi korrekt diagnose til pasienter med hjertesvikt, og flere andre sykdommer står for tur.  

«Vi har startet å jobbe med såkalte akutte biomarkører – før vi planlegger å bevege oss over mot mer kroniske markører. Sagt med andre ord: Vi skal hjelpe til på akuttmottaket på sykehuset først, og etter hvert flytte oss over på legekontoret», sier Jurs.  

Gründer og teknologi 

Det var som nevnt gründer Stig Morten Borch som hadde ideen og startet selskapet i 2012. Han hadde jobbet i industrien og så behovet for nye metoder innen diagnostikk.  

Fire år senere kom Investinor med på laget. Investinor har siden vært en av de største investorene i selskapet, sammen med private investorer, ledelse og ansatte.   

«Det er ikke ofte at vi investerer i selskaper på et så tidlig stadium, men vi hadde troen på teknologien og gründeren. Mye lå til rette for å lykkes. Men det krever tid, tålmodighet og kapital, og ofte mer enn man tror», sier Ann-Tove Kongsnes, viseadministrerende direktør og investeringsdirektør i Investinor.  

Hittil har SpinChip-eierne investert 590 millioner kroner i egenkapital, i tillegg til at 100 millioner kroner har kommet inn fra Skattefunn og prosjektstøtte fra Forskningsrådet. 

«Medisinsk teknologi og bioteknologi er lange og kapitalkrevende løp og vi trenger investorer som kan ta over stafettpinnen i de ulike fasene. I Norge stopper mange bedrifter opp fordi de får for lite kapital over en lang periode. I dette tilfellet måtte vi selge til en ny eier i Frankrike fordi vi ikke har investorer med nødvendig løfteevne og kompetanse på området i Norge», sier Kongsnes.  

Kassen bunnskrapt 

Morten Jurs kom inn i selskapet for fire år siden. Han hadde syv års erfaring fra farmasiselskapet Pronova som ble utviklet med stor suksess, børsnotert og solgt i 2013.  

I SpinChip har det vært både oppturer og nedturer underveis. Mot slutten av 2023 var kassen helt bunnskrapt. Bare dager gjensto før selskapet skulle betale ut lønn for desember. 

«2023 var et krevende år der vi slet med å hente inn kapital. Vi jobbet i motbakke, tilliten til styre og aksjonærer ble tynnslitt og de ansatte lurte på hva som skjer. Hvis jeg ikke hadde hatt 30 år på baken i næringslivet så hadde jeg gått rett i kjelleren», forteller Jurs.  

«Industraliseringsfasen koster mer enn noen kan forvente, også fordi man trenger flere folk. Det er dyrt å lønne 60-80 mennesker, og hos oss har to tredjedeler enten doktorgrad eller mastergrad», fortsetter han. 

Konsernsjefen vegret seg samtidig for kraftige kutt i kostnader. 

«Hvis man begynner å kutte i kostnader så mister man folkene og kompetansen. Da hadde det ikke vært noe selskap igjen og vi ville vært konkurs i løpet av et halvt år», sier han.  

Redningen ble et lån fra Investinor og andre nøkkelinvestorer, som senere ble omgjort til aksjer. Jurs var også med på redningsaksjonen og skjøt inn penger fra egen bankkonto.  

«Jeg hadde fortsatt tro på selskapet og ville tjene penger. Samtidig hjelper det at alle rundt ser at konsernsjefen har troen», forklarer han. 

Global anerkjennelse 

I løpet av 2024 kom det franske børsnoterte selskapet bioMerieux inn på eiersiden for første gang, før hele SpinChip ble kjøpt opp i januar 2025.  

Jurs peker på tre viktige milepæler i 2024 som har ledet frem til salget:  

• SpinChip gjennomførte en retrospektiv klinisk studie våren 2023, med blodprøver fra pasienter som var undersøkt tidligere. Studien ga svært gode resultater, på linje med resultater fra store laboratoriesystemer. Resultatene ble publisert i det anerkjente amerikanske tidsskriftet JACC i august 2024, sammen med en kommentarartikkel. Studien ble dermed kjent over hele verden. 

• SpinChip jobbet med tre kliniske tester, og en av disse ble avsluttet i 2024. Dessuten hadde selskapet fullført 50 prosent av en studie fordelt på ti sykehus i syv land, med gode resultater.  

• SpinChip utviklet et konsept for tre tester på samme chip – og selskapet kan bli først i verden med dette konseptet.  

Fortsatt kreves det store investeringer for å lykkes. Budsjettene viser at franskmennene må investere ytterligere én milliard før SpinChip begynner å tjene penger. Bare de kliniske studiene, som skal bevise at testene virker og er korrekte, koster en halv milliard.  

«Svært få miljøer i Norge kunne ha løftet dette. Så hadde vi ikke klart å få inn en ny eier, så kunne selskapet gått rett i fjellveggen. Men når vi begynner å tjene penger, så er potensialet enormt både økonomisk og samfunnsmessig. Vi kan både redde liv og spare tid og penger», sier Jurs.  

Lykkelig slutt 

Når Investinor nå selger seg ut av SpinChip, så betyr det penger inn til nye investeringer blant annet i helsesektoren. Helse og teknologi er de viktigste satsingsområdene for Investinor.  

«For oss som investor har denne historien en lykkelig slutt. For nasjonen Norge hadde det imidlertid vært best om SpinChip kunne slått enda dypere røtter i Norge før det ble solgt ut i verden. Det handler om arbeidsplasser og verdiskaping i neste fase, og ringvirkninger for hele økosystemet», sier Ann-Tove Kongsnes. 

PS! SpinChip fikk nylig bred omtale på NRK Dagsrevyen (lenke – innslag nr. 17). En fersk rapport utarbeidet av Oslo Economics for Helsedepartementet, viser at ny teknologi kan frigjøre tiden til flere tusen leger og sykepleiere (les mer).