Norsk skogsindustri: Fra not til hot
For få år siden var det vanskelig å få medinvestorer til å investere i skogsektoren. Nå er investorene endelig i ferd med å forstå at skog vil gi oss fremtidens bærekraftige materialer.
Historien om skoginvesteringer både i Norge og i Investinor har ikke vært en rett linje. Så tidlig som i 2013 fikk Investinor tildelt 500 millioner krone som skulle investeres i skogrelatert sektor. Så langt har Investinor satt 280 millioner i arbeid, og har fått kritikk for at ikke hele investeringsrammen har blitt benyttet.
Vi har hele tiden sett det store potensialet i norsk skogsindustri, og har virkelig jobbet hardt for å sette pengene i arbeid. Vi har et norsk mandat, og en stor utfordring har vært at vi har ikke funnet nok medinvestorer som har vært villige til å gå inn sammen med oss. De har rett og slett skydd sektoren, sier Stig Andersen, investeringsdirektør i Investinor.
Andersen peker på langvarig negativ mediedekning av Norske Skog, et Moelven som var til salgs i mange år uten å finne en transaksjonsløsning og at skogsindustrien generelt var sett på som en litt traust sektor med lite potensial som viktige grunner til at investorene holdt seg unna.
Nå er skuta og stemningen i ferd med å snu. Forbrukere, og dermed investorer, er i ferd med å skjønne potensialet skogsektoren har innen det grønne skiftet, og særlig skogen/treets rolle innen bærekraftige materialer, både innen bygg og andre områder. Innen trebyggeri ser vi nå eksempelvis sterk etterspørselsvekst. Det skyldes i hovedsak at etterspørselen etter bærekraftige byggematerialer øker, kostnadsulempen fra tidligere er redusert og ikke minst at både lokale og nasjonale myndigheter har begynt å stille krav til tre som byggemateriale i offentlige bygg, fort setter Andersen.
Økt etterspørsel etter bærekraftige bygg
Svært mange private og offentlige bygg, tidligere alternativt bygd i betong, stål og mur, blir nå bygd i tre. Driveren for denne utviklingen skyldes blant annet at bygg i tre er betydelig grønnere enn alternativene. Tre er fornybart, det binder CO2 og det krever relativt sett lite energi i omdanning til ferdigprodukt, noe som medfører at bygg i tre får et betydelig lavere CO2avtrykk enn bygg i stål og betong.
I tillegg er byggeprossesen i tre i ferd med å bli svært effektiv, med modulbasert prefabrikkering i fabrikk og høy grad av robotisering og digitalisering,. Dette har effektivt fjernet kostnadsulempen tre tidligere hadde mot substituttene, særlig sett med norske øyne.
Andersen trekker også frem det helsemessige aspektet ved at tre som byggemateriale gir et sunnere inneklima for beboere og et bedre arbeidsmiljø under bygging. Tre benyttes i økt grad i barnehager, skoler og aldershjem, og det er ikke tilfeldig.
Krav fra myndighetene fremskynder utvikling
Det er også i ferd med å dukke opp tunge regulatoriske drivere ettersom land, fylker, kommuner og offentlige instanser påbyr bruk av tre i nye offentlige bygg. Også her er det miljø- og helseargumenter som i hovedsak ligger til grunn.
–Vestfold og Telemark krever for eksempel bruk av tre. Det samme gjør Frankrike, og EU er i ferd med å rulle ut tilsvarende gjennom sitt gigantiske EU Green Deal program. De som altså tror dette er et norsk fenomen tar grundig feil. Finansverden støtter også tungt opp om utviklingen ved å gi grønne lån og favorisere bærekraftsinvesteringer, sier Andersen.