Norsk skogsindustri: Fra not til hot

Historien om skoginvesteringer både i Norge og i Investinor har ikke vært en rett lin­je. Så tidlig som i 2013 fikk Investinor tildelt 500 millioner krone som skulle investeres i skogrela­tert sektor. Så langt har Investinor satt 280 mil­lioner i arbeid, og har fått kritikk for at ikke hele investeringsrammen har blitt benyttet.

Vi har hele tiden sett det store potensialet i norsk skogsindustri, og har virkelig jobbet hardt for å sette pengene i arbeid. Vi har et norsk man­dat, og en stor utfordring har vært at vi har ikke funnet nok medinvestorer som har vært villige til å gå inn sammen med oss. De har rett og slett skydd sektoren, sier Stig Andersen, investe­ringsdirektør i Investinor.

Andersen peker på langvarig negativ medie­dekning av Norske Skog, et Moelven som var til salgs i mange år uten å finne en transaksjons­løsning og at skogsindustrien generelt var sett på som en litt traust sektor med lite potensial som viktige grunner til at investorene holdt seg unna.

Nå er skuta og stemningen i ferd med å snu. Forbrukere, og dermed investorer, er i ferd med å skjønne potensialet skogsektoren har innen det grønne skiftet, og særlig skogen/treets rolle innen bærekraftige materialer, både innen bygg og andre områder. Innen trebyggeri ser vi nå ek­sempelvis sterk etterspørselsvekst. Det skyldes i hovedsak at etterspørselen etter bærekraftige byggematerialer øker, kostnadsulempen fra tid­ligere er redusert og ikke minst at både lokale og nasjonale myndigheter har begynt å stille krav til tre som byggemateriale i offentlige bygg, fort­ setter Andersen.

Økt etterspørsel etter bærekraftige bygg

Svært mange private og offentlige bygg, tidligere alternativt bygd i betong, stål og mur, blir nå bygd i tre. Driveren for denne utviklingen skyldes blant annet at bygg i tre er betydelig grønnere enn alternativene. Tre er fornybart, det binder CO2 og det krever relativt sett lite energi i omdanning til ferdigprodukt, noe som medfører at bygg i tre får et betydelig lave­re CO2­avtrykk enn bygg i stål og betong.

I tillegg er byggeprossesen i tre i ferd med å bli svært effektiv, med modulba­sert prefabrikkering i fabrikk og høy grad av robotisering og digitalisering,. Dette har effektivt fjernet kostnadsulempen tre tidligere hadde mot substituttene, særlig sett med norske øyne.

Andersen trekker også frem det hel­semessige aspektet ved at tre som byg­gemateriale gir et sunnere inneklima for beboere og et bedre arbeidsmiljø under bygging. Tre benyttes i økt grad i bar­nehager, skoler og aldershjem, og det er ikke tilfeldig.

Krav fra myndighetene fremskynder utvikling

Det er også i ferd med å dukke opp tun­ge regulatoriske drivere ettersom land, fylker, kommuner og offentlige instanser påbyr bruk av tre i nye offentlige bygg. Også her er det miljø-­ og helseargumen­ter som i hovedsak ligger til grunn.

–Vestfold og Telemark krever for eksempel bruk av tre. Det samme gjør Frankrike, og EU er i ferd med å rulle ut tilsvarende gjennom sitt gigantiske EU Green Deal program. De som altså tror dette er et norsk fenomen tar grundig feil. Finansverden støtter også tungt opp om utviklingen ved å gi grønne lån og favorisere bærekraftsinvesteringer, sier Andersen.